Norge liker vi å se på oss selv som et progressivt land og et velfungerende samfunn. At våre barn og unge blir godt tatt vare på i skolen og høyere utdanningsinstitusjoner er kanskje noe vi tar for gitt, selv om det må påpekes at vi på ingen måte befinner oss i toppsjiktet i verden. Sammenligner vi oss selv med andre land kommer vi på ingen måte ut på topp, men vi er heller ikke på bunnen.
Midt på treet
Mange undersøkelser har blitt gjort både nasjonalt og internasjonalt. For eksempel ble en undersøkelse gjort av Pearson i 2012, som viste at den norske skolen ble rangert som nummer 26 i verden. På 25. plass finner vi Frankrike, og på 27. Portugal. Med denne rangeringen når vi ikke opp til våre nordiske naboland, og det kommer kanskje ikke som et sjokk at Finland kommer på 1. plass, tett fulgt av Sør-Korea.
Finland er tross alt kjent for å ha et i høyeste grad progressivt utdanningssystem, noe som i stor grad skyldes at læreryrket er høyt verdsatt. Lærerutdanningen der er mye lengre og mer spesialisert enn i Norge. Generelt sett er det slik at de landene med de beste skolene er nettopp de som har dette sterke fokus på lærerutdanning.
Kunnskapsløftet
Politiske røster i Norge som har studert det som gjerne blir kalt det finske fenomenet, har uttalt at vi må sørge for at det stilles krav til våre lærerstudenter og at opplæringen vi gir dem i retur må være tilstrekkelig, akkurat som hos våre naboer i øst. Hvorvidt dette alene vil sørge for at vi klatrer høyere opp på listen, og klarer å holde oss i toppsjiktet over lenger tid, vil det gjenstå å se, siden Kunnskapsløftet også prioriterer å gjøre skolen mer inkluderende, samtidig som intensjonen er å forbedre alle elevers læringsresultater.
Selv om det å være rangert som 26. best i verden høres bra ut med tanke på hvor mange land det tross alt er i verden, er det ikke nødvendigvis mye å skryte av for et land med ressurser og politisk stå-på-vilje. Særlig når vi blir slått av naboland med utsikter som er ganske lik vår egen. La oss håpe vi klarer å sette pris på det vi har, men også strebe etter å bli bedre.